Men nå kom krisen, der det plutselig ble et enormt behov for å få folk til å ta bussen. Ja, kommunens pisk og gulerot-taktikk funket. I et par dager. Jeg er ikke glad i å forby bilkjøring for å hindre forurensing, men kanskje det var nødvendig denne gangen. Problemet er at det ikke hjelper i det lange løp. Gratisbusser er kjekt å ha, men altfor kostbare. Bilforbud får ned forurensingen, men hindrer folk som trenger det i å kjøre bil.

Kollektivtilbudet i Bergen blir styrt av Hordaland fylkeskommune, og det byråkratiet er latterlig nok i seg selv. Skyss vant anbudet, og har ansvar for å levere buss i hele fylket, og Tide er betalt av Skyss for å ta seg av den jobben. Når man vinner et anbud, er det den som klarer å komme med det billigste tilbudet som får jobben. Dette går på bekostning av arbeidstilværelsen for bussjåførene og på bekostning av den generelle kvaliteten på bussene. Faktorer som er viktige for passasjerene nedprioriteres, og fordi det ikke finnes noen konkurrent, har de ingen grunn til å gi et bedre tilbud. Kunden til Skyss og Tide er ikke passasjerene, men fylkeskommunen.

Tankeeksperiment: La oss si at Skyss og Tide er to konkurrerende busselskaper i Bergen, som blir betalt av passasjerer, ikke av skatt. Skyss vil da gjøre alt de kan for å presse prisene ned, fordi kundene generelt går der det er billigst. Tide prøver å satse mer på kvalitet, og lover punktlige avganger og behagelige sitteplasser. Begge vil få kunder, fordi mennesker har forskjellige preferanser. Skyss bestemmer seg for å skaffe seg flere av kundene til Tide, og finner derfor løsninger som vil gi mer behagelige sitteplasser – men uten å heve prisen, for da mister han de kundene han hadde i utgangspunktet. De to firmaene vil da presse prisene ned, og tilbudet opp. Dagens ordning blir bare dyrere og dyrere for hvert år, og tilbudet er skrekkelig dårlig.

Mange vil si at dette vil være fint for alle som bor i sentrale strøk, men for folk lengre ute, der man bor mer spredt, vil få et mye dårligere tilbud. Jeg tror ikke det. Det bor mange folk andre steder enn kun rett ved Lagunen, Nesttun, Oasen osv. Dette er kunder for firmaene. Det er potensielle inntekskilder, og eventuelle kollektivfirmaer vil prøve å finne rimelige løsninger som får disse kundene til å velge alternativet deres.

Jeg tviler ikke på at en person som allerede har disse tankene, kan bli vippet over kanten av å spille voldelige spill i store mengder. Det jeg heller ikke er i tvil om, er at man vil bli minst like påvirket av å være i millitæret. Hvis man kan få lyst til å drepe av å late som man løper rundt med et våpen og skyter – hvor stor effekt vil det ikke da ha å faktisk løpe fysisk rundt med et ekte våpen og skyter?

Det er et paradoks at vi bruker energi på å prøve  begrense skytespill for ungdommer, mens vi samtidig har verneplikt og tvinger de samme ungdommene til å skyte i virkeligheten. Den tiltalte i denne saken var på perm fra millitæret da han fikk et stort behov for å drepe. Hvis vi vil gjøre noe med vold i samfunnet, bør vi gjøre noe andre steder enn bare xbox og PS3.

VG

Heroinassistert behandling er noe som er blitt gjennomført i land som Nederland, Tyskland, Sveits og Canada. Klare tall viser at det gir færre overdoser, mindre kriminalitet og en bedre hverdag for narkomane. I Norge ser vi en stadig økning i antall misbrukere og antall dødsfall. Etter at Sveits innførte heroinassistert behandling, har det vært en nedgang på 82% i rekrutteringen til de harde miljøene.

Det er viktig å påpeke, som Joner gjør, at dette er snakk om et tilbud til de tyngste rusmisbrukerne. De som ikke  får den hjelpen de trenger av dagens systemer. I tillegg til at de vil få en god hjelp, vil dette også hindre narkolangere å få solgt til de tyngste brukerne – dermed hindre den viktigste delen av inntekten. Dette vil sette selgere av heroin i en økonomisk knipe, og derfor gjøre det vanskeligere å rekruttere unge.

Heroinassistert behandling vil ikke være løsningen på alt, men det vil hjelpe mange menneskeskjebner. Vi kan redde liv. Vi kan få folk ut av rusavhengigheten, og vi kan bremse rekrutteringen av unge. Jeg vil tro at Landsforbundet mot Rusmisbruk vil være glad for det.

Åpenhet i det offentlige virke er viktig. Staten skal være åpen, og det skal være gode muligheter for innsyn i hvordan landet vårt fungerer. Men et sted går grensen. Det går sport i å søke på naboer for å få vite hva de tjener, det blir rapportert som nyheter hvem som tjente mest i 2008. Dette er ikke nyheter, det er bare underholdning for enkle sjeler  – og fullstendig uinteressant. Ikke minst, så er det en krenkelse av privatlivet. Ingen andre enn myndighetene trenger å vite hva folk tjener.

SV hater at det er forskjeller på folk, og derfor vil de ha skattelistene på nett. Jeg mener at skattelistene øker forskjellene på folk. Barneskoleelever kan søke opp foreldrene til andre i klassen, og man ender opp som mobbeoffer fordi foreldrene har en lav inntekt. Skattelistene gjør det enklere å dømme folk for inntekten framfor innholdet i deres personlighet.

Jeg vil ha en god debatt om skattesystemet i Norge, men det trenger ikke gå på enkeltmennesker. Jeg trenger ikke vite navnet på personen som tjener ti millioner for å tenke over om det er rettferdig hvor mye han betaler i skatt, det er fullstendig likegyldig.

Skattelister på nett gjør det enklere med ID-tyveri og er et paradis for kriminelle som lurer på hvor neste innbrudd skal være. Det er på tide å si at nok er nok, og la privatlivet være privat.

DB DB DB VG VG VG

I begynnelsen av valgkampen fokuserte alle medier på “Jens vs Jensen”, som nå har blitt byttet ut med “Jens vs Erna”. Jeg mener at vi skal vite hvem de forskjellige partiene er interessert i å samerbeide med, men nå som vi har lært det, bør fokuset være på politikken til partiene. Vi vet at Høyre vil samarbeide med de borgerlige og FrP, vi vet at Venstre og KrF vil samarbeide med hverandre og Høyre. FrP kan bare samarbeide med Høyre. Og vi vet at de rødgrønne vil ha fire år til. Vi vet dette! Nå bør det være om å gjøre å samle flest mulig velgere for å få nok stortingsrepresentanter til å kunne danne en av disse regjeringene.

I en valgkamp så skal ærlighet og åpenhet være viktig, ikke bare fordi det alltid er viktig – men fordi man har en plikt ovenfor velgerne å la de forstå hva det vil bety å ha nettopp ditt parti i regjering. Jeg skulle ønske flere partier var mer interessert i å gjennomføre en god politikk enn å komme regjering selv, flere ultimatium hadde ikke skadet i norsk politikk. SV er for eksempel veldig opptatt av å hindre oljeboring i Lofoten, men det er akkurat ikke viktig nok.

Valgkampen har hatt altfor mye fokus på dette og altfor lite fokus på viktige saker som rusomsorg og skole. Jeg vil vite hva partiene mener i disse sakene før jeg får høre ord som “løftebrudd” og “kaos”. Få politikken tilbake i valgkampen!

Ingenting er avgjort før stemmene er talt opp og en regjering er dannet – jeg håper bare at alle stemmer på det partiet de faktisk er enige med. Gi meg mindre fokus på politikere og mer fokus på politikk!

VG VG VG DB DB

Tentamener og andre innleveringer, hvertfall på min skole, rettes etter et system som sier “dette er en firer, dette er en femmer”. Det gjør at kravenene ikke har noe med elevens utvikling i faget å gjøre. En stil i engelsk bør rettes ut i fra hvor god stilen er, og så kan læreren etterpå se at “Oi, han har jo gjort det mye bedre enn forrige gang”, lese teksten igjen og skjønne at han fortjente karakteren som ble satt. Det er helt klart at standpunkt-karakteren må settes basert på lærerens inntrykk av eleven, og har kan trynefaktor få en innvirkning. Det som anonymitet ordner, er at de som fortjener en femmer, kan vise til alle stilene der vedkommende har fått en femmer eller bedre, og det gjør det vanskelig for lærer å gi en annen karakter. 

Jeg tror virkelig dette kan hjelpe veldig. Eksamen fungerer på denne måten, hvorfor ikke bruke det flere steder? Jeg foreslo dette til rektor tidligere i uken, og hun virket ganske begeistret for ideen og vurderer å innføre det neste skoleår.

Et overraskende stort flertall vil forby tigging, fordi det ikke er fint å se på og flaut ovenfor turistene. De står der ikke fordi de har lyst, folkens. Dette er medmennesker, som sitter på Torgallmenningen og viser oss at verden ikke er perfekt. De viser oss at landet vårt fremdeles har mye igjen å fikse når det gjelder narkotikapolitikk og å få folk ut i arbeidslivet. Megafon og =Oslo er gode tiltak, men det er langt fra nok. 

Ja, det er et problem med organiserte tiggerbander der noen høye herrer står på toppen og tjener seg rik. På den andre siden kan vi ikke se isolert på denne tiggingen, når det er en generell tendens av øst-europere som kommer hit, fordi det er er velstanden er. Vi trenger arbeidskraften, men vi skulle gjerne sett at land som Polen hadde en økonomi til å ta vare på sine egne arbeidere. På den samme måten kan ikke jeg tenke meg å dra til et annet land for å tigge, og de som gjør det er ikke fornøyd med det selv heller. Problemet med løses der de kommer fra, ingen blir hjulpet av å nekte fattige europeere å sette seg ved Busstasjonen. 

Spørsmålet mitt er, hvorfor vil dere forby det? Fordi det er ubehagelig å se på? La oss heller gjøre det så ingen trenger å tigge – jeg vil heller leve i det samfunnet i enn i et der fattige må gjemme seg bort fra resten.

Da jeg surfet youtube her om dagen, kom jeg over Sara Henriksens presentasjonsvideo fra et par år siden. Der nevnte hun noe som jeg skulle ønske jeg hadde hørt mer om. Nemlig å flytte containerhavnen ut av Bergen sentrum. 

Containerhavnen opptar et stort område av denne vakre byen, et område som kan brukes til mye annet – mye mer fornuftige ting enn det som er der nå. Se for deg en grønn park, eller en flott gågate. Dette kan åpne opp for masse nytt, og det er på tide at denne debatten blir tatt. Jeg håper bystyret vil gjøre noe med dette, det vil kanskje være en vanskelig avslutning å ta, økonomisk sett, men når det først er gjort, er det gjort, og det er da mulighetene åpner seg. 

Jeg vil bo i en grønn by når jeg blir voksen, ikke i en by full av industri i sentrum. Bergen er en vakker by, og kan gjøres enda vakrere med et par enkle steg. Nå må kommunenen gjøre dette for framtiden. 

View This Poll

Nord-Korea har testet sin andre atombombe, bekrefter det statseide nordkoreanske nyhetsbyrået KCNA. De truet med å gjøre dette hvis ikke Sikkerhetsrådet beklaget sanksjonene for raketttesten i april, og siden FN ikke har gjort dette, ble det mandag testet en atombombe som visstnok var like kraftig som Nagasaki-bomben. Så det er ganske forståelig hvis Sør-Koreanske ledere er litt ekstra nervøse i dag.

Samtidig mener jeg at vi ikke trenger å hoppe i taket, Kim Jong-il er ikke så dum at han kommer til å gå til krig mot noen med det første, og atomteknologien deres er fremdeles langt fra perfekt. Det som er skremmende er grunnen til at de gjør det – denne aggressjonen mot Sikkerhetsrådet vil bare isolere landet enda mer. Dette er ikke tiden for en foreldreløs einstøing med atomvåpen, det er tiden for internasjonal handling mot Nord-Korea, vi trenger fredelige samtaler mellom alle de største landene i verden. 

Barack Obama må nå ta kontroll. Det er ingen tvil om at det vil bli vanskelig å få gjort noe som helst, likevel, sakte men sikkert må verdenssamfunnet jobbe for å åpne opp Nord-Korea. Det vil ikke skje i morgen, ikke neste år heller, men på et eller annen tidspunkt må det skje en forandring der. Obama har mange utenriksballer i luften, og det blir ikke færre. Afghanistan, Irak, Iran, Pakistan, Israel/Palestina og Nord-Korea – ingen konflikter av denne størrelsen går vekk på kort tid, og ingen må forvente noe annet. 

Jeg mener uansett at Nord-Korea må prioriteres høyt og nå må hjelper det lite med prating, det trengs handling, og Jong-il vil ikke gjøre det av seg selv. Verden må snu seg mot Nord-Korea, ikke snu ryggen til. 

Kjære alle sammen

På en flott vårdag som dette blir vi minnet på om at selv om nasjonen er gammel, er det en nasjon som består av mange unge, flotte mennesker. Her jeg står foran dere, ser jeg utover mange festkledde landsmenn: unge og eldre, et vakkert bilde av landets fortid og fremtid, en påminnelse av hvor vi har vært, og hvor vi skal.

Våren er tiden på året der nye blomster spirer, vokser fram og blir kanskje enda vakrere og mer velduftende enn forgjengerne. Hvert år titter nye blomster frem, og vi ser alle med nysgjerrighet på hvordan de vil bli i år. Og når våren kommer er ungdommen blitt et år eldre. Et år mer erfaren, et år nærmere å bli voksen. Som blomstene vokser fram, og skapes på nytt, er vi en nasjon stadig i oppblomstring, som stadig fornyer seg.

17. mai-feiringen har lenge vært en barnas festdag. Her i Norge er nasjonaldagen en dag vi feirer med barnetog framfor millitærparader, hot dog og is framfor overdrevet fyrverkeri og rullende tanks -  og det er noe vi alle kan være stolte av. Men vi vet at å være barn og ungdom i dag kan være tøft. Gjennom alle år har barn og unge påvirket hverandre, og kanskje blir denne påvirkningen enda større i den digitale verden vi lever i nå. Og mens vi stadig hører om hvordan skolesystemet og utdanningen svikter ungdommen, er det er et viktig prinsipp som vi ikke må glemme: Medmenneskelighet. 

Medmenneskelighet er det som får oss til å leve sammen, som en nasjon og som et folk, i det flerkulturelle samfunnet som Norge har utviklet seg til å bli.  Det er viktig å tenke på for eldre ovenfor ungdom, og det er viktig å tenke på for unge ovenfor eldre.

Vi står foran de samme utfordringene, vi feirer det samme landet i dag, uansett hvor gammel du er, uansett hvilken del av verden du ble født, uansett hudfarge, legning, religion, politisk syn eller kultur – vi nyter de samme frihetene og i dag feirer vi alle sammen Norge som nasjon.

Vi står her på denne søndagen og feirer landets fødselsdag. For hundre og nittifem år siden samlet en gjeng kloke menn seg på Eidsvoll og skrev en grunnlov som skulle vare, ikke bare i femti år eller hundre, men så lenge Dovre står. Og nå står vi her to århundrer senere og både Dovre og Grunnloven består, og det vil de fortsette å gjøre når dagens ungdom blomstrer og blir voksne.

Ha en fin 17. Mai og gratulerer med dagen alle sammen!