På tide å gjøre privatlivet privat!

Nå er vi i gang igjen med den samme runddansen som vi har hvert år. I natt ble skattelistene lagt ut, og jeg finner ikke en eneste avis som ikke har skatt som førsteoppslag i dag. Når jeg ser hvor gøy dette er, innser jeg også at tiden er inne for at  vi også skallegge ut legejournaler på nettet. På den måten kan vi få innsyn i hvordan helsesystemet i Norge fungerer og vil bidra til å løfte heledebatten til et nytt nivå.

Åpenhet i det offentlige virke er viktig. Staten skal være åpen, og det skal være gode muligheter for innsyn i hvordan landet vårt fungerer. Men et sted går grensen. Det går sport i å søke på naboer for å få vite hva de tjener, det blir rapportert som nyheter hvem som tjente mest i 2008. Dette er ikke nyheter, det er bare underholdning for enkle sjeler  – og fullstendig uinteressant. Ikke minst, så er det en krenkelse av privatlivet. Ingen andre enn myndighetene trenger å vite hva folk tjener.

SV hater at det er forskjeller på folk, og derfor vil de ha skattelistene på nett. Jeg mener at skattelistene øker forskjellene på folk. Barneskoleelever kan søke opp foreldrene til andre i klassen, og man ender opp som mobbeoffer fordi foreldrene har en lav inntekt. Skattelistene gjør det enklere å dømme folk for inntekten framfor innholdet i deres personlighet.

Jeg vil ha en god debatt om skattesystemet i Norge, men det trenger ikke gå på enkeltmennesker. Jeg trenger ikke vite navnet på personen som tjener ti millioner for å tenke over om det er rettferdig hvor mye han betaler i skatt, det er fullstendig likegyldig.

Skattelister på nett gjør det enklere med ID-tyveri og er et paradis for kriminelle som lurer på hvor neste innbrudd skal være. Det er på tide å si at nok er nok, og la privatlivet være privat.

DB DB DB VG VG VG

Få politikken tilbake i valgkampen!

Nå er det kun én uke igjen før valgkampen er over, dette kan være enda en uke med drittsnakking partiene i mellom og kjekling om regjeringsalternativer – eller så kan det være en uke der media bestemmer seg for å undervise velgerne i partienes standpunkt og ideologier. Den fjortende september skal det nemlig velges et Storting, og da bør alle ha stemt på det partiet som står for de samme verdiene som seg selv.

I begynnelsen av valgkampen fokuserte alle medier på “Jens vs Jensen”, som nå har blitt byttet ut med “Jens vs Erna”. Jeg mener at vi skal vite hvem de forskjellige partiene er interessert i å samerbeide med, men nå som vi har lært det, bør fokuset være på politikken til partiene. Vi vet at Høyre vil samarbeide med de borgerlige og FrP, vi vet at Venstre og KrF vil samarbeide med hverandre og Høyre. FrP kan bare samarbeide med Høyre. Og vi vet at de rødgrønne vil ha fire år til. Vi vet dette! Nå bør det være om å gjøre å samle flest mulig velgere for å få nok stortingsrepresentanter til å kunne danne en av disse regjeringene.

I en valgkamp så skal ærlighet og åpenhet være viktig, ikke bare fordi det alltid er viktig – men fordi man har en plikt ovenfor velgerne å la de forstå hva det vil bety å ha nettopp ditt parti i regjering. Jeg skulle ønske flere partier var mer interessert i å gjennomføre en god politikk enn å komme regjering selv, flere ultimatium hadde ikke skadet i norsk politikk. SV er for eksempel veldig opptatt av å hindre oljeboring i Lofoten, men det er akkurat ikke viktig nok.

Valgkampen har hatt altfor mye fokus på dette og altfor lite fokus på viktige saker som rusomsorg og skole. Jeg vil vite hva partiene mener i disse sakene før jeg får høre ord som “løftebrudd” og “kaos”. Få politikken tilbake i valgkampen!

Ingenting er avgjort før stemmene er talt opp og en regjering er dannet – jeg håper bare at alle stemmer på det partiet de faktisk er enige med. Gi meg mindre fokus på politikere og mer fokus på politikk!

VG VG VG DB DB

Gjør prøver og innleveringer på skolen anonymt!

Ordet “trynefaktor” går mye igjen. De fleste har nok følt seg urettferdig behandlet av en lærer, følt at klassens nerd automatisk får en sekser, mens du aldri kommer høyere enn en firer uansett hvor mye du prøver. Jeg stiller spørsmålet, hvorfor skal norsklæreren din se navnet ditt på stilen han retter?

Tentamener og andre innleveringer, hvertfall på min skole, rettes etter et system som sier “dette er en firer, dette er en femmer”. Det gjør at kravenene ikke har noe med elevens utvikling i faget å gjøre. En stil i engelsk bør rettes ut i fra hvor god stilen er, og så kan læreren etterpå se at “Oi, han har jo gjort det mye bedre enn forrige gang”, lese teksten igjen og skjønne at han fortjente karakteren som ble satt. Det er helt klart at standpunkt-karakteren må settes basert på lærerens inntrykk av eleven, og har kan trynefaktor få en innvirkning. Det som anonymitet ordner, er at de som fortjener en femmer, kan vise til alle stilene der vedkommende har fått en femmer eller bedre, og det gjør det vanskelig for lærer å gi en annen karakter. 

Jeg tror virkelig dette kan hjelpe veldig. Eksamen fungerer på denne måten, hvorfor ikke bruke det flere steder? Jeg foreslo dette til rektor tidligere i uken, og hun virket ganske begeistret for ideen og vurderer å innføre det neste skoleår.

La tiggerne bli!

BA presenterte tidligere i uken en undersøkelse som viste at ni av ti bergensere synes tigging er plagsomt. Jeg synes også det er fryktelig plagsomt. Det er forferdelig å gå gjennom byen på shoppingtur, og bli minnet på hvor mye fattigdom som finnes uansett hvor mange hundrelapper jeg har brukt på nye sko. 

Et overraskende stort flertall vil forby tigging, fordi det ikke er fint å se på og flaut ovenfor turistene. De står der ikke fordi de har lyst, folkens. Dette er medmennesker, som sitter på Torgallmenningen og viser oss at verden ikke er perfekt. De viser oss at landet vårt fremdeles har mye igjen å fikse når det gjelder narkotikapolitikk og å få folk ut i arbeidslivet. Megafon og =Oslo er gode tiltak, men det er langt fra nok. 

Ja, det er et problem med organiserte tiggerbander der noen høye herrer står på toppen og tjener seg rik. På den andre siden kan vi ikke se isolert på denne tiggingen, når det er en generell tendens av øst-europere som kommer hit, fordi det er er velstanden er. Vi trenger arbeidskraften, men vi skulle gjerne sett at land som Polen hadde en økonomi til å ta vare på sine egne arbeidere. På den samme måten kan ikke jeg tenke meg å dra til et annet land for å tigge, og de som gjør det er ikke fornøyd med det selv heller. Problemet med løses der de kommer fra, ingen blir hjulpet av å nekte fattige europeere å sette seg ved Busstasjonen. 

Spørsmålet mitt er, hvorfor vil dere forby det? Fordi det er ubehagelig å se på? La oss heller gjøre det så ingen trenger å tigge – jeg vil heller leve i det samfunnet i enn i et der fattige må gjemme seg bort fra resten.

Få containerhavnen ut av Bergen sentrum!

Da jeg surfet youtube her om dagen, kom jeg over Sara Henriksens presentasjonsvideo fra et par år siden. Der nevnte hun noe som jeg skulle ønske jeg hadde hørt mer om. Nemlig å flytte containerhavnen ut av Bergen sentrum. 

Containerhavnen opptar et stort område av denne vakre byen, et område som kan brukes til mye annet – mye mer fornuftige ting enn det som er der nå. Se for deg en grønn park, eller en flott gågate. Dette kan åpne opp for masse nytt, og det er på tide at denne debatten blir tatt. Jeg håper bystyret vil gjøre noe med dette, det vil kanskje være en vanskelig avslutning å ta, økonomisk sett, men når det først er gjort, er det gjort, og det er da mulighetene åpner seg. 

Jeg vil bo i en grønn by når jeg blir voksen, ikke i en by full av industri i sentrum. Bergen er en vakker by, og kan gjøres enda vakrere med et par enkle steg. Nå må kommunenen gjøre dette for framtiden. 

Verden må snu seg mot Nord-Korea

Nord-Korea har testet sin andre atombombe, bekrefter det statseide nordkoreanske nyhetsbyrået KCNA. De truet med å gjøre dette hvis ikke Sikkerhetsrådet beklaget sanksjonene for raketttesten i april, og siden FN ikke har gjort dette, ble det mandag testet en atombombe som visstnok var like kraftig som Nagasaki-bomben. Så det er ganske forståelig hvis Sør-Koreanske ledere er litt ekstra nervøse i dag.

17. mai-tale

Jeg holdt tale ved Skjold Skole forrige søndag, på 17. mai. Poster den her, i tilfelle noen ville være interessert i å lese.

Kjære alle sammen

På en flott vårdag som dette blir vi minnet på om at selv om nasjonen er gammel, er det en nasjon som består av mange unge, flotte mennesker. Her jeg står foran dere, ser jeg utover mange festkledde landsmenn: unge og eldre, et vakkert bilde av landets fortid og fremtid, en påminnelse av hvor vi har vært, og hvor vi skal.

 

Våren er tiden på året der nye blomster spirer, vokser fram og blir kanskje enda vakrere og mer velduftende enn forgjengerne. Hvert år titter nye blomster frem, og vi ser alle med nysgjerrighet på hvordan de vil bli i år. Og når våren kommer er ungdommen blitt et år eldre. Et år mer erfaren, et år nærmere å bli voksen. Som blomstene vokser fram, og skapes på nytt, er vi en nasjon stadig i oppblomstring, som stadig fornyer seg.

 

17. mai-feiringen har lenge vært en barnas festdag. Her i Norge er nasjonaldagen en dag vi feirer med barnetog framfor millitærparader, hot dog og is framfor overdrevet fyrverkeri og rullende tanks -  og det er noe vi alle kan være stolte av. Men vi vet at å være barn og ungdom i dag kan være tøft. Gjennom alle år har barn og unge påvirket hverandre, og kanskje blir denne påvirkningen enda større i den digitale verden vi lever i nå. Og mens vi stadig hører om hvordan skolesystemet og utdanningen svikter ungdommen, er det er et viktig prinsipp som vi ikke må glemme: Medmenneskelighet. 

 

Medmenneskelighet er det som får oss til å leve sammen, som en nasjon og som et folk, i det flerkulturelle samfunnet som Norge har utviklet seg til å bli.  Det er viktig å tenke på for eldre ovenfor ungdom, og det er viktig å tenke på for unge ovenfor eldre.

 

Vi står foran de samme utfordringene, vi feirer det samme landet i dag, uansett hvor gammel du er, uansett hvilken del av verden du ble født, uansett hudfarge, legning, religion, politisk syn eller kultur – vi nyter de samme frihetene og i dag feirer vi alle sammen Norge som nasjon.

 

Vi står her på denne søndagen og feirer landets fødselsdag. For hundre og nittifem år siden samlet en gjeng kloke menn seg på Eidsvoll og skrev en grunnlov som skulle vare, ikke bare i femti år eller hundre, men så lenge Dovre står. Og nå står vi her to århundrer senere og både Dovre og Grunnloven består, og det vil de fortsette å gjøre når dagens ungdom blomstrer og blir voksne.

 

Ha en fin 17. Mai og gratulerer med dagen alle sammen! 

Gahr Støre imponerer på FN-møte

Da Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, talte under FNs rasismekonferanse, valgte flere av delegatene å forlate salen i protest. Mange land, inkludert USA valgte å boikotte konferansen nettopp fordi han skulle på talerstolen. Den norske utenriksministeren var en av få vestlige minstre på konferansen og valgte å bli sittende under talen. 

Det er jeg glad for. Selv om masse han sier, strider i mot det meste vi mener i denne delen av verden, er vi avhengig av å kunne ha en dialog. Iran er et land som vi må ta på alvor, og avstanden mellom vesten og landene i midtøsten blir ikke mindre av å protestere på denne måten. Ta heller til motmæle, ta diskusjonen i stedet. Uansett hvor uenig man er, er konferanser som denne til for å dele synspunkter og komme til eventuelle løsninger. Det gjelder å være åpen for andre meninger enn dine, og hvis du er uenig får du si dine. 

Jeg skjønner at Holocaust er et sårt tema, men så lenge “alle” vet at det skjedde, kan vi heller bare le av de som nekter, og debattere de ihjel. Jeg er skuffet over de som forlot salen og de som boikottet, hvis FN skal fungere – hvis verdenssamfunnet skal fungere, må vi kunne ha ordentlige samtaler mellom land som er uenig med hverandre.

Sjokknyhet! Obama er avhengig av teleprompter!

 

GWB med gjennomsiktige telepromptere

 

 

VG kan i dag avsløre hvorfor Barack Obama snur hodet fra side til side når han taler. Han leser nemlig talen mens han fremfører den! Akkurat som de fleste andre storheter, bruker Obama to telepromptere for å kunne gjennomføre talen uten stopp og uten å måtte se ned i stikkord. Jeg er glad for at han gjør det. Jeg er glad for at George W. Bush gjorde det. Har ikke presidenten i USA viktigere oppgaver enn å lære seg taler utenat? 

I mange år har det nærmest vært tabu å snakke om taleskrivere som skriver taler for presidenter og politikere. Vi liker å leve i en illusjon som sier at alt som blir sagt i politisk tale av den størrelsen og viktigheten vi snakker om her, er skrevet ene og alene av den som holder talen. Skulle Barack Obama skrevet og lært seg utenat alle talene han holdt gjennom valgkampen, ville han nok ikke vært i stand til å lede landet 20. januar. 

Jeg er glad vi har disse hjelpemidlene. Fokuset på en tale bør være innholdet, og så lenge Obama vet hva han sier og står for det, så kunne jeg ikke brydd meg mindre om han skrev den selv eller ikke. Om han så bruker en teleprompter selv på mindre anledninger, det bør ikke spille noen rolle. Jeg kan love deg at VG ville skreket høyere hvis han hadde sagt noe feil under en av de talene. 

Tilslutt en liten godbit fra The West Wing – uten telepromptere: Matt Santos’ tale om håp.

2008: Hypenes år

Vi er nå inne i 2009, og når jeg ser tilbake på året som har gått, er det én ting som slår meg – året har vært full av hyper. Mye takket være internett og glimrende markedsføringsansatte har vi hatt skyhøye forventninger til altfor mye.

I slutten av april kom GTA IV. Spillserien har bare imponert mer og mer fra første stund, så det er ikke rart at internett ble fullt av geeks som gledet seg til releasedatoen. Folk snakket om ”årets spill” selv før noen faktisk hadde spilt det. Jeg ble selv et offer for denne hypen, og bestilte det til lansering. Spillet fikk enormt god kritikk, og er nok uten tvil årets spill-hype.

Selv før Heath Ledgers død var det stor interesse for The Dark Knight – den etterlengtede oppfølgeren til Batman Begins. Likevel var det først etter at han ble funnet død i leiligheten og trailere ble sluppet at forventningene gikk til taket. Like etter premieren gikk den til topps på IMDBs liste over 250 beste filmer og vippet Gudfaren av tronen. Internett brant i et par dager. Nå er Ledger nominert til Golden Globe, det er enormt press på å nominere han til Oscar og salget av blu-ray og DVD tok helt av før jul. Alt dette er resultat av et ”heldig” dødsfall, god markedsføring og det som faktisk er en forbanna god film.

Og så kom fjerde november. Et etterlengtet presidentvalg i USA. Barack Obama hadde ble nærmest sett på som Messias til tider og tjente et ufattelig beløp med donasjoner på nettet. Hundretusener tilskuere møtte opp for å se han tale og i november vant han valget.  Nå er forventningene enorme til hvordan det skal bli med han i the oval office, meningsmålinger viser at han er den presidenten med mest støtte før innsettelsen på tretti år.

Her på hjemmebane bør vi også nevne Max Manus, som ligger an til å kunne bli den største norske kinofilmen noensinne. Markedsføringen av denne filmen har vært forbausende bra, innspillingen på Karl Johan med naziflagg på Stortinget og selveste Kongen på premieren, det skaper oppmerksomhet.